Hvorfor har holdet i sintida så stor betydning?

Litt forenkla kan vi si at holdet har stor betydning for at kua skal klare å unngå sykdom. Kuas hold har innvirkning på fôropptaket og dermed på ytelsen og melkekvaliteten etter kalving. I tillegg vil riktig hold i stor grad bidra til god helse og fruktbarhet. Forløpet av selve kalvinga vil også påvirkes av hvilket hold kua er i.

La oss se nærmere på disse elementene og hvordan de påvirkes av holdet i sintida.

Fôropptak

Ei god melkeku må ha ei stor vom som kan ta opp godt med grovfôr etter kalving. Sintida er en forberedelsestid, ikke minst for kuas vom. I hvileperioden er det viktig at kua får mulighet til å bygge opp sunne bakterier i vomma og holde vompapillene i trening. For å unngå økning av holdet i sintida, må grovfôret ha lavere energikonsentrasjon og mer struktur enn det grovfôret som gis til mjølkekyrne. I tillegg må man forsøke å balansere proteininnholdet i fôret. En fôrprøve av sinkufôret kan være til god hjelp for å beregne proteinbehov. Mange praktiserer en forsiktig tilvenning med kraftfôr helt på slutten av sintida. Men i størsteparten av sintida får ikke dyra kraftfôr, og derfor må sinkua også sikres tilskudd av vitaminer og mineraler.

For godt hold i sintida vil bety mer fett i buken. Vomma får dermed mindre plass og grovfôropptaket reduseres. Etter kalving vil vanligvis melkeproduksjonen kreve mer energi enn de får i seg gjennom fôret. Når startskuddet går for toppidrettsutøveren vår, er det da viktig å være forberedt med ei stor og funksjonell vom som kan ta opp og fordøye store mengder grovfôr. Slik kan holdtapet etter kalving reduseres, noe som bidrar til bedre fruktbarhet og helse.

Et godt råd er derfor: ikke gi mindre grovfôr for å slanke ei sinku! Ha et mål om å la holdet være «på stedet hvil» i hele sinperioden og gi godt med strukturrikt grovfôr med lavt energiinnhold.

«Sintida er en forberedelsestid, ikke minst for kuas vom»

Helse

I sintida vil både en økning av holdet og holdtap gir økt risiko for fettlever. Ved holdtap vil fettet som brytes ned hopes opp i leveren, noe som gjør at leverfunksjonen blir dårligere. Nedbryting av fett vil også gi høyere nivå i blodet av et stoff som heter plasma leptin, og dette påvirker blant annet sultsenteret og gir nedsatt appetitt. En følge av dette kan bli lavere grovfôropptak og fordøyelsessjukdommer, særlig etter kalving. Fettnedbrytning gir også forhøyet nivå av ketonlegemer og risiko for stoffskiftesykdommer hos melkekua.

Ei sinku som er i et for godt hold vil gjerne «melke av holdet» etter kalvinga. For stort holdtap etter kalving er negativt med tanke på utvikling av sykdommer som ketose og melkefeber. Alle som har opplevd å ha ei ku med melkefeber kan kjenne fortvilelsen som brer seg når man strever både natt og dag uten at det lykkes å få henne på beina. Det er mange ting som spiller inn i utviklingen av for eksempel melkefeber, men at holdet har betydning, det er det ingen tvil om.

Immunforsvaret vil også påvirkes av holdet i sintida. Adipokiner er molekyler i kroppen som produseres av fettvev. Disse stoffene spiller en stor rolle ved å etterligne effektene av inflammasjon ( betennelse). Mye fettvev i kroppen vil med andre ord bety økt risiko for betennelse. Dette vil belaste immunforsvaret, slik at motstanden mot andre sykdommer kan bli nedsatt.

Nok en gang; ei sinku i riktig hold og med god grovfôrkapasitet, vil være bedre rusta mot sjukdom ved laktasjonsstart.

Fruktbarhet

Reproduksjon er et overskuddsfenomen, men alt med måte. Det kan virke logisk at det er fint å ha litt å gå på for kua når hun starter å produsere melk. Men, ei feit sinku kan bli vanskelig å få drektig igjen etter kalving.

«Gi godt med strukturrikt grovfôr med lavt energiinnhold»

Hormonene påvirkes hvis kua taper seg mye i hold etter kalving. Generelt kan vi si at holdtap fører til en nedsatt dannelse og frigjøring av kjønnshormonene som er viktig for normal brunst etter kalving.

Mange kyr gjenopptar ikke brunstsyklus så lenge de taper seg i hold.

Summa summarum; Holdtap i, eller etter sintida, kan føre til en negativ spiral som fører til svak eller uteblitt brunst etter kalving og større risiko for omløp.

Forløpet av kalvinga

En fødsel er en skikkelig kraftanstrengelse for hunnkjønnet, og sikkert noen ganger også for hannkjønnet. De fleste okser slipper derimot å bekymre seg for kalvinga, og kua eller kviga tar seg av denne hendelsen på egen hånd. Med god omsorg og støtte fra folk i fjøset, selvsagt. Ei ku som er i god kondisjon og har godt med muskulatur gir et godt utgangspunkt for en vellykket fødsel. At kua er i passe hold er en fordel for selve kalvinga. Mye fett på kroppen kan føre til trangere forhold i bekkenet, noe som er ugunstig for selve kalvingsforløpet.

Når bør man justere holdet, da?

Hvis kua har hatt et stort holdtap etter kalving og blitt for tynn, så kan man anbefale en forsiktig økning av holdet fra 3-4 måneder etter kalving. Dersom man må redusere holdet, så er siste del av laktasjonen tida å gjøre det på. Husk at da er grovfôropptaket på topp, og det trengs en mindre andel kraftfôr for å opprettholde ytelse. I tillegg til å unngå feite kyr fram mot kalving, kan man spare kroner i kraftfôrutgifter. Forutsetningen er at grovfôrkvaliteten er god. Skal du slanke ei ku, så koster det litt å slanke henne. Kostnaden blir kanskje minst fra dag 200 i laktasjonen og utover. Da er det ei fin tid å regulere holdet på.

Ved avsining bør melkekua ha et middels hold (holdpoeng 3,25-3,75), og det aller beste er om holdet er «på stedet hvil» fram til neste kalving.

Det finnes mange ulike fjøs, fôringsregimer og måter å løse sinkufôringa på. Det viktigste er å gjøre det beste ut av det fjøset og det fôret du har. Nøkkelen til suksess er å ha fokus på holdet og forsøke å unngå at kua eter seg feit på slutten av laktasjonen og i sintida.

Unngå slankekur i sintida. La kua få en stress-fri ferie med et hold som er «på stedet hvil» i sinperioden. Det vil danne grunnlaget for ei ku som holder seg frisk ved kalving og fruktbar i starten av laktasjonen.